Årets hederspris

Trond-Viggo Torgersen

NRK

Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig

Han og hun har faktisk fattet begge dele dårlig

Dette gruk´et var det den danske dikteren, forfatteren, matematikeren og oppfinneren Piet Hein som skrev.

Han fant selv på at det var et gruk. Det var forresten også han som fant opp superegget. Han kunne vært “helgenen for de som ikke ønsker å bli satt i bås”.

Jeg begynte for alvor å lage programmer i NRK i 1975 og sto med ett ben i alvoret og ett i humoren. Da var det godt å ha stjerner som Piet Hein å navigere etter. Med mye på hjertet måtte jeg først finne ut om min personlige fortellerstil passet dette påtrengende billedmediet, og om det var verdt strevet. For som oftest går disse flyktige fortellingene inn gjennom øyne og ører, og svinser bare så vidt innom hjernen på veien til det store tanketomrommet. Og der er det god plass til alt som ikke er verdt å merke seg. Men de gode fjernsynsopplevelsene fester seg i minnet og blir værende.

Jeg har vært så heldig, uten å vite det, å bli en del av sånne minner. Man vet nemlig ikke om slike øyeblikk før det hele er over. Da jeg intervjuet Harald Heide-Steen jr. og Jon Skolmen som småfulle kamerater på vei med treski på tørr asfat fra “hytte til hytte” i påske-Oslo, da hadde vi det gøy, men vi visste ikke at det skulle bli et TV-minne. Og da jeg løp med taustumper i studio for å illustrere sædcellers forsøk på å nå først til eggcellen, da tenkte jeg mest på hvordan jeg skulle få det til rent teknisk og samtidig holde fokus på den medisinsk riktige fortellingen. Enten jeg lagde figurer i “5-på-gaten”-sketsjer, var “vaktmesteren”, sang sangene mine, pratet med Flode i Barne-TV eller ungdom i ”Nesten voksen”, så tenkte jeg ikke på om det skulle bli husket. Bare at det var viktig  å bruke tiden på skjermen til noe ordentlig og ikke la den ufortjente oppmerksomheten gå til hodet på meg. Sånn tenker jeg om jobben min fremdeles.

Sjokket da jeg fikk Gullrutens hederspris i fjor var altså ekte. Og takken like ekte – men forvirrende, det var det.

Men nå når ett år er gått, har jeg fått tid til å tenke, og jeg er glad for at mitt arbeid – for det mener jeg det er – har blitt satt pris på. Og dypest sett håper jeg det kan være en inspirasjon for alle, både de som får en lyskaster på seg og de som ikke får det: Gjør jobben så godt du kan.

Og for deg som har lest alt dette, takk for din tid og konsentrasjon og gi litt overtid til Piet Hein som på kav dansk i sin tid grukket:

Husk at glemme bagateller

Husk at nemme hvad det gælder

Husk at elske, mens du tør det

Husk at leve, mens du gør det

Glad hilsen Trond-Viggo